Vi legger med en link til vg rundt dette:
http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10006751
Spesielle bygningsregler for uisolerte bygg under 15 m2
Vi vil i forkant av artikkelen informere om at ByggLink har Norges største utvalg av bygg under 15m2 som holder seg akkurat innenfor de norske reglene. (Arkitekt tegnet) - Ta kontakt med oss for spørsmål.
Tekstforfatter: Terje Remberg, Teknologisk Institutt
Skal du bare bygge terrasse, nytt gjerde eller redskapsbod kan du gjøre det uten mye byråkrati og papirarbeide.
Helt enkle byggverk krever ikke byråkrati. Selv ikke naboene kan klage, med mindre du «plager» dem ordentlig. Framgangsmåten er å bruke plan- og bygningsloven til din fordel.
Bygg bagatellmessig
Byggereglene gir deg lov til å sette opp en bod på 15 m2 uten å si fra til myndighetene. Dette kalles bagatellmessige byggverk. Det høres kanskje rart ut, men unntaket for bagatellmessige byggverk er din beste venn. For begrepet «bagatellmessig» må forstås ut fra lovens, og ikke dine, behov. 15 m2 er så lite at myndighetene ikke gidder å bry seg. Kravet er at tomten er omfattet av en reguleringsplan som ikke forbyr disse bodene. Reglene finner du i byggesaksforskriften (SAK), § 7, som er et unntak til plan- og bygningslovens § 93. Er du i tvil må du snakke med plan- og bygningsetaten i kommunen.
Det er ikke bare boder som omfattes av reglene om bagatellmessige byggverk. Uten å melde fra til kommunen kan du fritt bygge dukkehus, levegger og utegulv. Du kan også lage oppstillingsplass for bil eller en liten forstøtningsmur uten at noen behøver å bry seg. Dette gjelder enten du vil bygge hjemme eller på hytta.
Ikke ekstrabolig
Du kan ikke sette opp en redskapsbod og innrede det som anneks for å skaffe flere sengeplasser på hytta. Reglene sier nemlig at de små husene ikke skal brukes til varig opphold. Derimot er det helt greit at de små håpefulle overnatter en og annen natt i dukkehuset.
Begrepet varig opphold er først og fremst myntet på soverom og rom man oppholder seg i hele tiden. På hytta er vi stort sett ute uansett, og bodene blir bare «regnværsrom». Det regnes ikke som varig opphold. Når dere låser hytta for sesongen, er boden kjekk å bruke som vinterlagerplass for utemøblene, syklene og båtmotoren.
Selv om boden eller lekestuen ikke kan brukes til varig opphold kan du godt legge inn strøm. Husk at kobling til lysnettet må gjøres av autorisert elektriker. Tenker du på å legge inn vann, kreves det søknad. Det gjør det derimot ikke hvis du bare bruker en håndpumpe for å få inn vann fra cisternen til håndvasken i snekkerboden. En enkel pumpedusj i boden går helt greit. Det er ikke noe i veien for å isolere bodene, mange foretrekker det for å få frostfri lagring.
Tekniske krav
Til bagatellmessige byggverk stilles det få byggtekniske krav. Redskapsboder som du får kjøpt ferdig på byggvarehusene, følger de tekniske krav som er gitt. En vanlig snekkerkyndig nordmann setter også sammen et bygg som er solid nok til å tilfredstille de tekniske krav til slike bygg.
Byggverkene må heller ikke føre til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller almene interesser. I korte trekk: de må ikke falle ned eller være plassert slik at de skygger for sikten langs veien. Her må du bruke sunn fornuft.
Videre må byggverkene følge de estetiske kravene i lovverket. Det vil si at de ikke skal ha en helt annen stil enn resten av byggverkene på tomten. Det er også lurt å male bodene i samme farge som hovedhuset, eller i en nøytral uthusfarge.
Særlige forbud
Kommunene rundt i landet har fått mulighet til å vedta fullstendig byggeforbud for hele eller deler av kommunen. Dette kan kommunen gjøre selv om loven gir unntak for bagatellmessige byggverk. Slike forbud gis særlig der bebyggelsen er tett og særpreget. Sjekk med plan- og bygningskontoret i kommunen din. Tjøme kommune er en av kommunene som har innført fullstendig byggeforbud for alle hyttetomter, og du kan ikke bygge småboder uten å sende byggesøknad.
Bor du i strandsonen, dvs under 100 meter fra stranden, gjelder det også et totalt byggeforbud. Da må du uansett søke hvis du skal oppføre boder.
Bor du i borettslag eller i et sameie, kan det være egne regler som begrenser byggeretten din. Det kan de ha fordi borettslaget eier tomten som huset ditt står på.
Vær kreativ: To på 15 er som én på 30
Mange trenger et større uthus enn et på 15 m2. Reglene sier at du må søke byggetillatelse for å oppføre uthus over 15 m2.
Men du har en mulighet til å komme rundt disse reglene. Løsningen er å bygge to små boder på 15 m2 isteden for et stort uthus på 30 m2. Da slipper du å søke. Bygger du stort, er det strengere krav til konstruksjon og teknisk standard. Fundamentering er enklere, og bodene kan flyttes rundt på tomten uten helt store problemer. Prismessig blir to boder kanskje litt dyrere, men du slipper papirarbeidet. Dermed er det fritt fram for både vedbod, snekkerbod, sykkelbod og redskapsbod!
Det går selvfølgelig ikke an å fylle hele hagen med boder, litt magemål bør du ha, og noen retningslinjer må du følge. Du kan bygge så lenge utnyttelsesgraden for ditt boligområde ikke er oppfylt.
Utnyttelsesgraden angir hvor stor del av tomtearealet som kan bebygges. I Oslo er utnyttelsesgraden stort sett 0,25. Det betyr at 1/4 av tomtearalet kan være bebygget. Skal du bebygge mer enn dette, må du søke om dispensasjon. På plan- og bygningskontoret får du oppgitt hva som er utnyttelsesgraden for ditt område. Som en tommelfingerregel kan vi si at de fleste tomter på et mål tåler to 15 m2 boder uten at utnyttelsesgraden overstiges. Utnytt grå-sonene
Det er noen gråsoner i regelverket. Bruk disse til din fordel!
Utegulv eller terrasse?
Et godt eksempel på en gråsone er den glidende overgangen mellom utegulv og terrasser. For deg er forskjellen liten, men i forhold til byggereglene er skillet stort.
Terrasser blir sett på som vesentlig fasadeendring, og krever i utgangspunktet byggetillatelse. Lag derfor utegulv i stedet og slipp byggemelding. Høyden over bakken er den store forskjellen på terrasser og utegulv. Mens terrasser kan blir flere meter høye, skal utegulv følge terrengformasjonene.
Men dette kan ikke tolkes helt bokstavelig. For skal du legge heller eller stein, kan du planere med grus og jord inntil én meter fra opprinnelig nivå. Bygger du i tre, kan du velge mellom å planere med masse eller bruke lekter for å få gulvet flatt.
Mindre eller vesentlig fasadeendring?
En annen gråsone er fasadendring. Vesentlige fasadeendringer krever byggetillatelse, mens mindre endringer, vanlig oppussing og vedlikehold selvfølgelig kan gjøres uten byråkrati. Hva som er vesentlig eller mindre fasadeendringer er ikke alltid like klart. Lovverket er med vilje laget litt vagt på dette området. Dette er gjort for at du uten å søke kan gjøre noen endringer som er lite synlige. Vender fasaden mot skogen, en fjellside eller lignende, kan du ofte gjøre mer enn når fasaden vender mot veien. Husets alder, karakter, plassering og historikk er avgjørende. Har du et spesielt hus med høy historisk verdi, bør du søke uansett.
Det er ditt ansvar å sjekke med plan- og bygningsetaten om det du planlegger å gjøre, krever søknad eller ikke. En tommelfingerregel: Uten å søke kan du gjøre en liten endring av vindusstørrelse (men ikke -type) for å tilpasse deg dagens mål. Du kan også gjøre om vindusåpninger til dører og omvendt uten søknad. Kravet er at husets utseende ikke endrer karakter. Har du for eksempel et gulv-til-tak-vindu i stuen, er det lite i veien for at du bytter ut det med en dør som ser lik ut.
NB: Husk at du alltid må søke om å få sette opp et karnapp eller en ark.
Tilsvarende byggverk
Reglene om bagatellmessige byggverk er ikke fullstendige, så alle slags små byggverk som ligner, kan du lage uten byggemelding. Kravet er at de ligner de nevnte byggverk i form og størrelse, og ikke er vanskelige å bygge. Dette gjelder for eksempel for postkassestativer, leskur og tak til søppelkassene.
Ikke ulovlig
Gråsonene er områder der kommunene kan tolke reglene avhengig av områdets omgivelser og bebyggelsen i kommunen for øvrig. Det er viktig å presisere at det ikke er ulovlig å utnytte en gråsone.
Bor du i en bevaringsverdig bygning eller i et spesielt strøk ,blir gråsonene tolket strengt av kommunene. Dermed har du mindre spillerom. Det er klart at tolkningen er mye strengere i pressområder som Kragerø, Lyngør, Lillesand, Tjøme og Hvaler enn i mer «rolige kommuner». I kommuner med høyt press bør du kontakte kommunen først som sist, eller bruke vår metode .
Pass på at det er du som har ansvaret for at reglene er oppfylt. Du kan ikke komme å si at du ikke kjente reglene. Det er ingen gyldig unnskyldning. Du må heller argumentere godt for din løsning.
NYE forskrifter fra 01.08.09 ang isolasjonskrav!